Jeg vet ikke hvilken byggmester skuespillerne på Nationaltheatret kunne ta kontakt med for å få restaurert Nationaltheatret og reist et nybygg til en verdi av 10 milliarder kroner. Finansminister og senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum ønsker som kjent ikke å bevilge mer enn 3 milliarder, og det kun til restaurering av det gamle.
I den satiriske romanen «Sesam Sesam» (utgitt i 1938) skrev Sigurd Hoel om jubileet, for «den store dikteren» som var død for mange år siden. En av romanfigurene, Bårdsen, kommer på en historie som har gått i byen: «Oslo var, som alle visste, den minste by i verden med undergrunnsbane. Og at vi hadde fått den banen, det kom av at vi hadde verdens største skuespillere. Åssen var det nå – jo, de fleste av dem bodde oppe ved Majorstuen, og der bodde det en gammel byggmester også ...
Så gikk skuespillerne til byggmesteren og klaget. De trengte å konsentrere seg om kunsten sin, men på den lange turen i den åpne trikken ned til teatret ble de forstyrret av alle slags inntrykk. Kunne ikke byggmesteren være så snill å bygge dem en liten undergrunnsbane, så de kunne reise så å si pr. hermetisk boks fra hjemmet til teatret?
Den gamle byggmesteren hørte på dem med velvilje. Han var ikke bare en elsker av teatret, men dessuten en hater av hverdagslivet og hverdagsmenneskene, han syntes at folk flest bare jukset, de spilte dårlig, de overdrev, han ville ikke se dem –
Sånn ble undergrunnen bygd. Fra da av slapp både skuespillerne og byggmesteren å bli plaget av det trivielle hverdagslivet og de elendige dilettantene. Nå kunne skuespillerne gå rett ut av stuedøren og inn i undergrunnen og inn i teatret, uten å bli forstyrret av noe som helst. Og trengte de en forfriskning i løpet av dagen, så kunne de bare smette over gaten til kaféen, det var gjort på et sekund», skrev Hoel.
Det er mange grunner til at Vedums forslag kan bli realisert og da må Nationaltheatret tømmes for folk og aktivitet i flere år. Staten eier det tidligere Nasjonalgalleriet, så mye av flyttelasset og aktiviteten bør kunne gå dit. Det er 350 meters gangavstand fra teatret forbi Universitetet, gjennom parken og bort til det nedlagte galleriet. Universitetets aula har forresten en scene som teateret kanskje kunnebruke for en tid, i tillegg til gallerilokalene. Der er det forresten også et vakkert kafélokale som kan erstatte nærheten til Theatercaféen.
Området rundt Nationaltheatret vil bli en byggeplass i hele restaureringsperioden. Det betyr at Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson, som vokter inngangen til Nationaltheatret fra hver sin sokkel, må flyttes. Men dersom de midlertidig flyttes over på Universitetsplassen, kan de selv beskue teatret og bli beskuet av skuespillere og andre forbipasserende.
Ettersom Nationaltheatret er et teater for hele nasjonen kunne en vel også tenke seg et samarbeid med Riksteatret, hele landet sitt teater. Undergrunnsbanen, i dag T-banen, er betydelig utvidet siden 1930-tallet. Så de fleste skuespillerne bør lett kunne ta seg de 11 minuttene fra holdeplassen ved Nationaltheatret med linje 5 Ringen til Riksteatret i Nydalen. Mer uvant blir det selvfølgelig å reise derfra og ut i vårt langstrakte land for å vise teaterforestillinger. Men det ville garantert blitt godt mottatt dersom det skjedde, selv om det bare er midlertidig.
Og hva betyr vel litt mer reising i dag? Elever på videregående skoler i Innlandet og mange andre steder i landet må pent finne seg i å reise både 1 og 2 timer hver vei for å gå på skole heretter. Årsaken er at det fødes for få barn og at befolkningen eldes, og derfor må det spares penger. De 7 milliardene Vedum vil spare staten for i Oslo, kan nok helt sikkert komme godt til nytte andre steder. Til restaurering av jernbanen for eksempel, slik at vi som bor på bygda og i det Erna Solberg kaller «bygdebyene» kan fortsette å reise til hovedstaden og besøke alle de nye og gamle kulturinstitusjonene som er samlet der.
(Kilder: Postkortet av Nationaltheatret er hentet fra nb.no Bilder)
I sommer har jeg lest Sigurd Hoels romaner, novelle- og essaysamlinger. Den siste boka jeg leste var «Tanker i mørketid» som kom i 1945, etter at andre verdenskrig var slutt. Hoel så tidlig hva som skjedde i Tyskland etter at Adolf Hitler kom til makten som rikskansler i 1933.
Siden 24. februar har nyhetene om Russlands invasjon i Ukraina fulgt oss natt og dag gjennom TV-kanaler, i radio, på nettaviser og i sosiale medier. Det er bare vi selv som begrenser hvor mye vi ønsker å ta inn og hvem vi ønsker å lytte til.
Det er 48 år siden jeg fikk førerkort i 1973. Dagen var 2. juli og hele Norge flagget, ikke for meg men for kong Olav V, som hadde bursdag. Den første bilen kjøpte jeg i Tyskland fire år senere, en lyseblå VW-boble. Men nå må jeg øvelseskjøre igjen.