Siden 24. februar har nyhetene om Russlands invasjon i Ukraina fulgt oss natt og dag gjennom TV-kanaler, i radio, på nettaviser og i sosiale medier. Det er bare vi selv som begrenser hvor mye vi ønsker å ta inn og hvem vi ønsker å lytte til.
Det er 48 år siden jeg fikk førerkort i 1973. Dagen var 2. juli og hele Norge flagget, ikke for meg men for kong Olav V, som hadde bursdag. Den første bilen kjøpte jeg i Tyskland fire år senere, en lyseblå VW-boble. Men nå må jeg øvelseskjøre igjen.
Når juli starter med slikt fint vær, kan jeg være hvor som helst i hele verden bare jeg ser Dølisjøen. Jeg kan gå eller sykle rundt, ro på langs eller på tvers og sist men ikke minst viktig, jeg kan bade. Temperaturen i vannet er 23 grader.
I et og et halvt år har jeg lest og skrevet av 46 dagbøker, som er over 100 år gamle. Det har vært utrolig spennende. Men hva slags skriftlige spor vil det ligge igjen etter meg og dere en gang i framtida?
Når noen spør om hva jeg skal gjøre i sommer, svarer jeg at jeg skal sykle rundt Storsjøen. Det er fem og ei halv mil, så det klarer jeg med el-sykkel. Spørsmålet er om jeg våger.